Avtaleinngåelse – når er du egentlig bundet?

Vi inngår avtaler hver eneste dag. Både når vi tar bussen til jobben og når vi handler middag på butikken. Mange av oss har derfor en viss formening om når en avtale er bindende inngått.

En avtale trenger ikke å være skriftlig for at den skal være bindende. En muntlig avtale er like bindende.
Spørsmålet om en avtale er bindende inngått, kommer sjeldent på spissen i det daglige. I noen situasjoner kan det likevel være greit å vite hvor grensa for bindende virkning går. Jeg har inntrykk av at de aller fleste overholder sine avtaler. Jeg har imidlertid erfart at dette ikke alltid er tilfellet ved kjøp og salg mellom privatpersoner, for eksempel på Finn.no.

Etter at bindende avtale er inngått, har jeg som selger opplevd at kjøper gir beskjed om at han har ombestemt seg og ikke vil kjøpe tingen likevel. Som kjøper har jeg opplevd at gjenstanden plutselig er solgt til noen andre enn meg. Ved å være bevisst på hvor grensene for binding går, unngår du å måtte kjøpe eller selge samme gjenstand flere ganger. Enda viktigere er at du slipper å stå til ansvar for tap en motpart lider som følge av at du har brutt en avtale du ikke visste du hadde inngått.

Utgangspunkt – rimelig grunn til å tro at parten har ment å binde seg

Det er som mange vet ikke noe krav til at avtaler må gjøres skriftlig. Muntlige avtaler er akkurat like bindende. Det enkle utgangspunktet er at en avtale er bindende inngått når partene har oppnådd tilstrekkelig enighet. Begge parter må da ha gitt hverandre rimelig grunn til å tro at den andre parten har ment å binde seg. Hva som ligger i rimelig grunn, beror på en tolking av partenes utsagn og opptreden.

 

Tilbud og aksept

I en tilbud- og akseptsituasjon, er bindende avtale inngått hvis det er gitt en aksept som samsvarer med et tilbud. Hvis du spør naboen om han vil kjøpe de pent brukte slalåmskiene du har i hendene for 1000 kroner der og da, og naboen svarer et tydelig ja til dette, er bindende avtale inngått.
Hvorvidt du har gitt et bindende tilbud, beror på om naboen har fått rimelig grunn til å tro at du har ment å binde deg. Tilsvarende blir spørsmålet om naboen ved sitt svar har gitt deg rimelig grunn til å tro at han har ment å binde seg.
I denne vurderingen vil ofte de avgjørende momentene være hva som er den naturlige språklige forståelsen av utsagnene, hvor tydelige utsagnene er og hvor spesifiserte utsagnene er.

I eksempelet ovenfor er det tydelig hvilke ski du snakker om, hvilken pris du ønsker og at naboen kan overta dem der og da. Det er også tydelig at det dreier seg om en mulighet til å kjøpe disse. Naboen vil da ha rimelig grunn til å tro at du har ment å binde deg. Et enkelt ja fra naboen vil da være nok for å inngå bindende avtale.

Forhandlingspreget dialog

I de fleste salgssituasjoner er det ofte mer fram og tilbake enn i eksempelet over. Kjøper har gjerne spørsmål om gjenstanden, og han er kanskje ikke helt fornøyd med prisen. Selger på sin side krever kanskje forskuddsbetaling og at gjenstanden hentes innen kort tid. Partene er da i en mer forhandlingspreget dialog. Ved vurderingen av om en bindende avtale er inngått i slike tilfeller, er ofte det avgjørende spørsmålet om partene er enige om de vesentligste punktene.
Hva som er de vesentligste punktene vil variere fra sak til sak. Hva som skal kjøpes og til hvilken pris vil som oftest være vesentlig. I noen tilfeller vil også detaljer om overtakelsen være vesentlig, for eksempel overtakelsestidspunkt og om gjenstanden skal sendes med posten. Vurderingen av hva som er vesentlig, må uansett knyttes opp til det konkrete forholdet.

Hvis naboen har gitt uttrykk for at det er viktig for ham at skiene passer til de gamle slalåmskoene hans, vil dette kunne anses for å være et vesentlig punkt. Dersom det er enighet om disse punktene, vil en bindende avtale normalt sett være inngått.

Dette illustrerer at partene kan være bundet av sine utsagn før de har tatt hverandre i hånda på det. Tenk på dette før du sier ja til å kjøpe de rustne slalåmskiene til naboen.

 

 

Artikkelen er publisert i i Fædrelandsvennen «Avtaleinngåelse mellom privatpersoner – når er du egentlig bundet?»