Bakgrunnen for saken var at en advokat som utgjorde avviklingsstyret i selskapet Visit Moss AS hadde utelatt å inkludere et anmeldt krav i kreditorlisten sendt selskapets eiere. Det ble etter avviklingen av selskapet avklart at kravet var reelt.
Spørsmålet i saken var om styrelederen som følge av dette hadde opptrådt på en erstatningsbetingende måte.
Høyesterett vurderte saken etter aksjelovens bestemmelser om erstatningsansvar ved uaktsomhet.
Det aktuelle kravet som gjaldt oppsetting av julebelysning var relativt stort, fra en fra før ukjent kreditor og var angitt å gjelde arbeid utført over en periode på fire år tilbake i tid. Det var ikke tidligere sendt noen faktura for arbeidet. Det var også usikkerhet knyttet til om selskapet var reell kreditor for kravet.
Styrelederen ble frifunnet i tingretten, men dømt av lagmannsretten. Da saken kom opp for Høyesterett ble styrelederen på ny frifunnet.
Høyesterett mente advokaten ikke hadde opptrådt uaktsomt. De viste til at kravet hadde fremstått som høyst usikkert, og at et avviklingsstyre har et «betydelig spillerom» mht. å vurdere om et krav er berettiget eller ikke. Høyesterett uttalte videre at det kun er aktuelt med erstatningsansvar dersom handlemåten har vært «klart uforsvarlig».
Høyesterett la også vekt på at styrelederen hadde frarådet generalforsamlingen å oppløse selskapet før kravets berettigelse var avklart. Generalforsamlingen fulgte imidlertid ikke styreleders råd og avviklet selskapet.
Dommens resultat er slik saken er fremstilt av Høyesterett, og da spesielt med tanke på styrelederens frarådelse, ikke spesielt overraskende. Det som imidlertid er interessant er Høyesteretts uttalelser mht. aktsomhetsspørsmålet, og da særlig omtalen av et «betydelig spillerom» og at en eventuell handlemåte må ha vært «klart uforsvarlig» for å rammes.
Det å inneha styreverv, ikke minst i forbindelse med avvikling av et selskap, er risikofylt. Dette er svært viktig å være klar over om man vurderer å påta seg slike verv. Dommen illustrerer, i tillegg til det som er nevnt ovenfor med aktsomhetsnormen, også viktigheten av å opptre profesjonelt og ikke minst kunne dokumentere vurderinger, anbefalinger, mv. med tanke på senere ansvarsspørsmål. Dersom man kan dokumentere at en forsvarlig vurdering er foretatt vil det ikke alltid være avgjørende for et eventuelt ansvar at vurderingen i ettertid viser seg å ha vært feil.
