Vet du hvor mye du arver hvis din ektefelle eller samboer dør før deg? Har du tenkt på hvordan du og din ektefelle/samboer kan sikre at den som lever lengst kan fortsette å bo i felles bolig, selv om dere har særkullsbarn (barn med andre enn nåværende ektefelle/ samboer)?
Her er hovedreglene når en slik situasjon oppstår.
Ektefellers arverett etter loven
En gjenlevende ektefelle arver en fjerdedel etter avdøde. Resten av arven går til barna. Dersom ektefellene ikke har barn/barnebarn, arver gjenlevende halvdelen etter avdøde.
Ektefeller uten barn, eller som kun har felles barn, har imidlertid en ubetinget rett til å sitte i uskiftet bo. Det betyr at ektefellen overtar avdødes eiendeler og utsetter skifteoppgjøret for førsteavdøde til etter gjenlevende ektefelles bortgang. Alt som gjenlevende ektefelle senere blir eier av, går inn i uskifteboet.
Retten til uskifte bortfaller hvis gjenlevende gifter seg på nytt. Da må boet skiftes. Hovedregelen er at halvparten av uskifteboet tilhører den avdøde ektefellen og den andre halvparten den lengstlevende. Lengstlevende arver i tillegg en fjerdedel av førsteavdødes del, mens resten går til barna, alternativt arves halvdelen dersom førstavdøde ikke etterlot seg barn.
Hvis førstavdøde har særkullsbarn, må gjenlevende ha disse barnas samtykke for å sitte i uskifte.
Ektefellers arverett etter testament
Ektefelle som ikke har barn kan fritt testamentere alt til sin ektefelle.
For ektefelle som har barn, bestemmer loven at barna har rett til å arve to tredjedeler av forelder. Denne retten kan begrenses i testament, slik at hvert barn får minimum 15xG (folketrygdens grunnbeløp), som nå utgjør cirka 1.600.000 kroner. Ved å begrense arven til to tredjedeler, eller 15G til hvert barn, er ektefellen fri til i testamentet å bestemme hvem som arver resten.
Samboeres arverett
Samboere som har/har hatt barn sammen, eller venter barn sammen, har rett til (begrenset) uskifte med felles bolig, innbo, hytte og bil. Alternativt arver gjenlevende 4xG (minstearv).
For samboere som ikke har, har hatt eller venter barn sammen, har vi ingen lovbestemmelser om arverett. Det betyr at for denne gruppen er det viktig å ha samboeravtale og eventuelt testament.
Ektefellers mulighet til å tilgodese hverandre
Ektefeller med felles barn har tradisjonelt valgt uskifteordningen. Med dagens sammensatte familierelasjoner er det likevel viktig å vurdere de økonomiske realiteter ved et dødsfall.
For mange er førsteprioritet å fortsatt kunne bo i felles bolig. Om dette er mulig avhenger av flere forhold, særlig om avdøde har særkullsbarn. Uten barn kan alt fritt testamenteres.
For ektefelle med barn og betydelige midler, kan løsningen være å begrense arven til barna med minimum 15xG til hvert barn, og testamentere resten til ektefellen.
Samboere har tilsvarende muligheter som ektefeller til å testamentere til fordel for samboer.
Andre alternativer
Ektefeller og samboere kan tegne livsforsikring til fordel for hverandre. Det kan i testament bestemmes at lengstlevende arver felles bolig. Hvis avdødes særkullsbarn da mottar mindre arv enn to tredjedeler, vil lengstlevende ved forsikringsutbetalingen likevel kunne ha økonomi til å betale ut barna.
Samboere og ektefeller kan i testament gi hverandre livsvarig borett i felles bolig på nærmere vilkår. Verdien av en slik borett må likevel ikke komme i konflikt med lovens regler om barnas rett til arv.
Et annet alternativ er at lengstlevende kan sitte i uskifte med felles bolig etter samtykke fra særkullsbarn på bestemte vilkår.
Individuelle tilpasninger
Oppsummert er det slik at selv om ønsket om å sikre hverandre, er det samme for de fleste ektefeller og samboere, møter vi som advokater ofte særlige forhold som krever individuelle tilpasninger. Ut over å orientere om hovedreglene, er det derfor vanskelig å gi generelle råd om hva som er den mest hensiktsmessige løsningen for deg og din ektefelle/samboer. Vi anbefaler derfor alltid å søke faglige råd.
Publisert: lørdag 17. juli 2021 kl. 10:10
https://www.fvn.no/article/i/17MoWB/spaltist-naar-ektefelle-eller-samboer-doer-hva-da
