Loven er ganske kortfattet, og er i stor grad en videreføring og systematisering/forenkling av gjeldende rett. Det kan likevel være nyttig å være bevisst på den nye loven og dens system, og kanskje særlig for de som driver innenfor et konkurranseutsatt marked.
Nedenfor gis det en oversikt over hva som beskyttes, hva det beskyttes mot og hva som er de potensielle konsekvensene av inngrep.
Hva beskyttes?
I den nye loven er det angitt en ny definisjon av begrepet forretningshemmelighet:
Med forretningshemmeligheter menes opplysninger som
- a) er hemmelige i den forstand at opplysningene ikke som helhet, eller slik de er satt sammen eller ordnet, er allment kjent eller lett tilgjengelig
- b) har kommersiell verdi fordi de er hemmelige
- c) innehaveren har truffet rimelige tiltak for å holde hemmelige
Som det fremgår er opplysninger hemmelige hvis de ikke er «allment kjent eller lett tilgjengelig». Det er spesifikt angitt i loven at alminnelige erfaringer og ferdigheter som en arbeidstaker har tilegnet seg under et ansettelsesforhold, ikke utgjør forretningshemmeligheter.
Kravet om «kommersiell verdi» forutsetter iht. forarbeidene at hemmelighold av opplysningene kan begrunnes objektivt og ikke utelukkende i virksomhetens egen vurdering av opplysningens betydning. Opplysninger vil kunne ha en kommersiell verdi dersom markedet er villig til å gi innehaveren vederlag eller andre økonomisk målbare fordeler for tilgang til de aktuelle opplysningene, eller opplysningene gir innehaveren konkurransefortrinn ved bruk i egen virksomhet.
Kravet til «kommersiell verdi» vil i hovedtrekk gi samme avgrensning av begrepet som under dagens regulering i markedsføringsloven og straffeloven. Den nye loven har ikke hatt til hensikt eller virkning å utvide taushetsplikten i forvaltningsloven slik den er i dag.
Hva som er «rimelige tiltak» beror på en konkret vurdering av den aktuelle virksomheten. Dette punktet kan sies å innebære en forsiktig skjerping av kravene til innehaverens aktivitet sammenlignet med gjeldende rett. Som utgangspunkt kreves det at innehaveren har iverksatt tiltak som underbygger innehaverens forventning om hemmelighold. Det gjelder både internt i virksomheten, men også overfor forretningsforbindelser mv. som har fått tilgang til opplysningene. Både arten og omfanget av tiltakene må vurderes konkret. I vurderingen av hvilke tiltak som kan forventes, må det også ses hen til om mottakeren alt er underlagt lovfestet taushetsplikt.
Hva er et inngrep?
Det har tidligere ikke vært noen klar og felles angivelse for hva som utgjør inngrep i forretningshemmeligheter. Det er i den nye loven angitt hovedsakelig tre former for inngrep:
- Å oppnå kunnskap om eller rådighet over en forretningshemmelighet urettmessig
- Å bruke en forretningshemmelighet urettmessig
- Å formidle en forretningshemmelighet urettmessig
Det utgjør også et inngrep å oppnå kunnskap om eller rådighet over, bruke eller formidle en forretningshemmelig som personen visste eller burde ha visst var tilegnet fra noen som handlet i strid med disse reglene. Det vil si at det ikke fritar for ansvar at det i første omgang var noen andre som brøt reglene.
Konsekvenser av å gjøre inngrep
- Det kan ved dom gis forbud mot å gjenta inngrepet, eller gjennomføre et inngrep som det er gjort vesentlige forberedelsestiltak for
- Det kan ved dom gis påbud om korrigerende eller forebyggende tiltak, for eksempel å ødelegge dokumenter eller gjenstander som inneholder forretningshemmeligheten, eller utlevere den til innehaver av opplysningen
- Det kan ved dom gis tillatelse til fortsatt bruk mot rimelig vederlag
- Det kan kreves vederlag for bruken eller kreves erstatning for skade
- Det kan ilegges straff med bøter eller fengsel
