Den 1. januar 2023 trådte ny voldserstatningslov i kraft. Målet med ny lov var å forenkle voldserstatningsordningen, samt å gjøre den mer forutsigbar, rettferdig og effektiv, og samtidig styrke partenes rettsikkerhet. Loven gjør til dels store endringer fra den nå opphevede voldsoffererstatningsloven. Blant annet er det gjort endringer i kravene til hvor en voldshandling har skjedd, når fristen for å søke om erstatning utløper og hvilke voldshandlinger man kan få erstatning for.
Viktige lovendringer
Kortere frister
I den nye voldserstatningsloven er fristene for å søke om voldserstatning innsnevret sammenlignet med voldsoffererstatningsloven av 2001. Den nye loven opererer med ulike frister. Hvilke frister som gjelder, avhenger av om saken har vært behandlet som straffesak hos en domstol, eller om straffesaken er avgjort på annen måte, for eksempel ved henleggelse.
Dersom saken har vært behandlet hos en domstol, må den voldsutsatte fremme krav om utbetaling av voldserstatning for Kontoret for voldsoffererstatning innen seks måneder etter rettskraftig dom.
Dersom erstatningskravet ikke har blitt behandlet i en straffesak tidligere, må det søkes om voldserstatning innen ett år etter at straffesaken ble henlagt eller avgjort på annen måte.
Eksempelvis kan det tenkes at en overgrepssak fra 2007 er anmeldt og henlagt, men hvor voldsofferet enda ikke har søkt om erstatning. At det ikke er søkt om erstatning kan skyldes flere forhold. Mange er ikke kjent med ordningen med voldsoffererstatning. Et annet vanlig tilfelle er at overgrepsutsatte ofte bruker mange år før de beslutter at de vil fortelle om sine opplevelser. En overgrepssak fra 2007 vil fremdeles ikke være foreldet, og etter den gamle voldsoffererstatningsloven som gjaldt før 1. januar 2023 kunne voldsofferet fremdeles søke om voldserstatning. Med den nye loven vil imidlertid en slik sak avvises fordi det er mer enn ett år siden saken ble henlagt.
Formålet med de nye reglene er å hjelpe voldsutsatte til raskere å kunne gå videre i livet. Virkningen kan imidlertid bli at mange voldsutsatte som egentlig er berettiget voldserstatning ikke får dette fordi de ikke er klare for å søke erstatning kort tid etter den hendelsen de har blitt utsatt for.
Endringer av hvilke lovbrudd som faller innenfor
I den nye loven er det også gjort endringer i hvilke handlinger som gir rett til voldserstatning. Tidligere var grunnvilkåret at det måtte være begått en straffbar handling som krenket helsen, livet eller friheten til den som har lidd en personskade.
Den nye loven angir en uttømmende oppramsing av ulike straffebud som gir rett til voldserstatning. Endringen innebærer at noen handlinger som tidligere var omfattet ikke lenger vil være det. Blant annet gjelder dette kroppskrenkelse, trusler, hensynsløs atferd, deling av krenkende bilder og fremstilling av seksuelle overgrep eller seksualisering av barn.
En positiv endring i denne bestemmelsen er likevel at tilleggsvilkåret om at det må foreligge en personskade er fjernet. Dette innebærer at den voldsutsatte ikke lenger trenger å sannsynliggjøre at vedkommende har fått en skade. Rett til erstatning vil automatisk inntre dersom det kan påvises at den voldsutsatte har blitt utsatt for en handling som nevnt i loven.
Endringer i lovens geografiske virkeområde
Den nye voldserstatningsloven medfører også at det geografiske virkeområdet er innskrenket. For å ha rett til voldserstatning, kreves det i praksis at den straffbare handlingen har skjedd i Norge. Har handlingen skjedd i utlandet, er det ved den nye loven ikke lenger adgang til å få erstatning dersom saken ikke er behandlet av en norsk domstol.
Etter den gamle voldsoffererstatningsloven kunne man ha krav på erstatning også dersom man som turist i utlandet var blitt utsatt for vold eller overgrep.
Skadevolder er part i saken
Ytterligere en endring ved den nye loven er at skadevolder nå blir part i saken mot den voldsutsatte som fremmer krav om erstatning.
Formålet med denne endringen var å styrke rettssikkerheten. Den påståtte skadevolderen vil ved å få partsstatus gis rett til å uttale seg, noe som i seg selv er en viktig rettsikkerhetsgaranti.
Å være part i en sak, medfører imidlertid også blant annet at vedkommende kan ha rett på innsyn i saksdokumentene, herunder innsyn i den voldsutsattes psykolog- og legejournal.
En lovendring til det bedre?
Det har vært stor debatt og delte meninger rundt vedtakelsen av den nye loven, og hvorvidt denne styrker eller svekker voldsutsattes rettigheter. Justisministeren tar til orde for at ny lov vil gi en mer effektiv og forutsigbar voldserstatningsordning, mens Advokatforenings bistandsadvokatutvalg og Stine Sofies Stiftelse mener den nye loven svekker fornærmedes rettigheter.
Den nye loven medfører utvilsomt at voldsutsatte raskere kan få tilkjent erstatning. Samtidig er det en klar fordel at den voldsutsatte ikke lenger trenger å sannsynliggjøre at den straffbare handlingen har påført vedkommende en personskade.
Det problematiske ligger imidlertid først og fremst i at fristene for å fremme krav om erstatning er betydelig kortere. Flere studier har vist at voldsutsatte ofte venter i flere år med å fortelle om hva de har blitt utsatt for. Muligheten for å få voldserstatning er med dette betydelig svekket, noe som potensielt kan ramme særlig sårbare grupper som barn hardest.
På grunn av de korte fristene, blir det nå særlig viktig å kontakte advokat tidlig slik at det raskt kan fremmes krav om erstatning.
