Økning i saker om styreansvar – Men ny dom frifinner!

Noen av sakene medfører dom på erstatning, mens andre saker frifinner styret/daglig leder. Høyesterett avviste nylig en anke over en dom fra Borgarting lagmannsrett som tidligere hadde kommet til at styreleder, som også var daglig leder, ikke hadde opptrådt på en måte som gjorde ham erstatningsansvarlig overfor en leverandør.

Saken gjaldt krav om erstatning for tap som en leverandør mente å ha lidt på grunnlag av mangelfull informasjon om sviktende økonomi i selskapet. Selskapet hadde kjøpt varer på kreditt. Men på grunn av en etterfølgende konkurs i selskapet ble varene aldri betalt.

Lagmannsretten tok utgangspunkt i ansvarsregelen i aksjeloven om at styremedlem og daglig leder kan bli erstatningsansvarlige dersom de opptrer forsettlig eller uaktsomt volder skade. Retten gjorde deretter en meget konkret vurdering av tiden forut for konkurs og viste bl.a. til det alminnelige ulovfestede kravet om aktsomhet og lojalitet mellom kontraktsparter at et insolvent selskap som mottar nye leveranser på kreditt, forventes å gjøre medkontrahenten oppmerksom på selskapets økonomiske situasjon. Retten viste her også til en tidligere dom fra Høyesterett (HR-2017-2375-A).

I den nevnte domen fra 2017 stiller Høyesterett opp tre momenter som taler imot ansvar, dersom medkontrahenten ikke varsles.

Det første momentet er at selskapet må ha «et visst strategisk arbeidsrom» og mulighet til å arbeide for å redde virksomheten «i det stille», også utover hva den kontraktsrettslige lojalitetsplikten isolert sett kan tilsi. Det andre momentet er at det ikke vil være aktuelt med personlig ansvar så lenge ledelsen på et «forsvarlig avklart grunnlag» bygget på at selskapet var solvent. Det siste momentet Høyesterett trekker frem er at det ikke bør inntre ansvar selv om selskapet var insolvent, dersom det forelå et «realistisk håp om å kunne redde selskapet fra konkurs», og selskapets ledelse arbeidet «aktivt og lojalt med dette for øyet og kastet kortene innen rimelig tid».

Disse momentene vurderte retten konkret i sin ansvarsvurdering. Etter dette konkluderte retten med at det ikke foreligger styreansvar for styreleder/daglig leder. Selv om det var klart at selskapet hadde hatt en anstrengende økonomi i den aktuelle perioden, hadde selskapet et ryddig og oppdatert regnskap. Selskapet hadde også tatt tak i problemene og iverksatt tiltak for å redusere kostnadene. Lagmannsretten la derfor til grunn at ledelsens vurdering av at selskapet var solvent bygget på et forsvarlig grunnlag.

Dommen gjør det tydeligere hvilke momenter som har betydning i vurderingen av om det foreligger styreansvar eller ikke. Den viser også at domstolene foretar meget konkrete vurderinger i det enkelte tilfelle og bl.a. vurderer og gjennomgår styreprotokollene. Dommen viser også at styret har rett til å forsøke å redde sin virksomhet «i det stille», selv om det i noen grad kan gå på bekostning av selskapets leverandører mv.

Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor terskelen for styreansvar skal trekkes, og det er grunn til å tro at flere saker om styreansvar vil komme opp for domstolene også i fremtiden.

Skrevet av Marte Try-Gumpen