En relativt stor andel av arvelaterne har i dag hatt flere samliv, og ofte har de mer enn ett kull barn. I en arverettslig sammenheng har det også betydning at levealderen har økt, og at velstandsutviklingen har ført til at det gjennomgående er større formuer som skal fordeles som arv, enn det var for noen tiår siden.
I stor grad vil regjeringens forslag til ny arvelov videreføre de grunnleggende prinsippene og rammene som dagens lov er bygget på.
I dag har man imidlertid mulighet til å benytte seg av en maksimumsgrense på kr 1 million til hvert barn fra hver av foreldrene. Så lenge hvert av barna har fått en arv på minst kr 1 million, kan arvelater testamentere bort resten – selv om dette utgjør mer enn den «frie tredjedelen».
En person med 6 millioner kroner i formue og to livsarvinger kan tjene som eksempel. I utgangspunktet har de livsarvingene krav på å til sammen arve 2/3 av arvelaters formue, som i eksempelet vil utgjøre 4 millioner kroner. Ved bruk av maksimumsgrensen i dagens arvelov, kan imidlertid arvelater begrense hver livsarvings arvelodd til kr 1 million. Den frie delen som kan testamenteres bort utgjør i dette eksempelet følgelig kr 4 millioner.
Ut fra ovennevnte eksempel kan vi se at muligheten til å testamentere fritt over mer enn den frie tredjedelen etter dagens arvelov er åpen for relativt mange, idet det er flere som i dag etterlater seg store formuer på mange millioner.
I forslaget som nå foreligger er imidlertid livsarvingenes minstearv økt fra minimum kr 1 million til 25 G, som i dag tilsvarer i overkant av kr 2,4 millioner. Dette innebærer at langt færre vil ha mulighet til å testamentere fritt over mer enn den frie tredjedelen. Livsarvinger får følgelig styrket sin arverett.
Denne endringen kan medføre at det er nødvendig å endre testamenter som har tatt utgangspunkt i maksimumsgrensen på kr 1 million. Det kan også føre til økt behov for å inngå andre formuesordninger mellom ektefeller eller å gi forskudd på arv.
En annen endring i forslaget er at man, i motsetning til før, kan testamentere bort bestemte eiendeler, også om disse er verdt mer enn arvingenes andel av arven. I så fall må arvingen betale det overskytende til boet. Pliktdelen vil etter dette være et verdimessig vern, ikke også et gjenstandsmessig vern.
Arvelovutvalget hadde i sitt forslag foreslått lik arverett for samboere og ektefeller på visse vilkår. Regjeringen har imidlertid forkastet dette forslaget fordi de mener at par som lever sammen, ikke «skal tvinges til et mer forpliktende økonomisk fellesskap enn det de selv ønsker».
Forslaget som foreligger skal nå behandles av Stortinget. Det er fremdeles usikkert når den nye loven vil tre i kraft.
Advokatfirma Tofte har en egen arve- og familierettsgruppe med advokater som kan kontaktes for bistand i disse spørsmålene.
Skrevet av:
Helle Cecilie Lineikro , advokatfullmektig
