Familierett

Advokatfirma Tofte Hald har lang og bred erfaring innenfor familierett, hvilket vil si de rettsregler som berører ektefeller og samboere.

Ved inngåelsen av ekteskap bistår vi med rådgiving og hjelp til avtaleinngåelser (ektepakt) for å fastslå formuesforhold mellom ektefellene mens ekteskapet består. Det samme gjelder ved inngåelse av samboerskap (samboeravtale).

Ved et samlivsbrudd oppstår det mange juridiske problemstillinger, enten det er snakk om opphør av ekteskap eller samboerskap. Våre advokater har god kompetanse om reglene om økonomisk oppgjør etter separasjon og opphør av samboerskap, og bistår med rådgiving om hvordan eiendeler, formue og gjeld skal fordeles. Noen skifteoppgjør er enkle, mens andre kan være kompliserte.

I forbindelse med samlivsbrudd er det også viktig å ivareta barna. Vi bistår også i spørsmål knyttet til rettsforhold mellom barn og foreldre, herunder spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samvær etter samlivsbrudd.

Dersom du har spørsmål om arv og testament, finner du mer informasjon her.

Se eksempler på hva vi kan bidra med innenfor familierett her:

  • Samboeravtale
  • Ektepakt
  • Økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd (skilsmisse etter ekteskap og partnerskap, opphør av samboerskap)
  • Felleseieskifte, skjevdeling og særeie
  • Bruksrett til felles bolig
  • Råd og veiledning om hvordan du går frem ved samlivsbrudd
  • Forhandling og konfliktløsing
  • Ektefellebidrag
  • Bistand ved offentlig skifte
  • Bistand i rettsaker / prosedyre

Spørsmål vi ofte får

Hva bør vi tenke på før vi kjøper bolig sammen som samboere? Det er mange økonomiske feller å gå i når dere flytter sammen. Før dere kjøper bolig sammen bør dere derfor skrive en samboeravtale. I samboeravtalen må dere føre opp hvilke eiendeler dere eier, hva som eies av den enkelte og hva dere eier i fellesskap. For eiendeler dere eier sammen må dere også skrive opp hvor mye dere eier hver (for eksempel at dere eier ½ hver). Dere bør også skrive hvordan boligen dere kjøper skal finansieres, altså hvor mye egenkapital hver av dere stiller med, hvor stort lån dere skal ta opp og hvem som skal være ansvarlige for lånet. I en samboerkontrakt kan dere også ta inn bestemmelser om hva som skal skje med boligen hvis dere går fra hverandre.
Bør vi sette opp en samboerkontrakt? Vår anbefaling er at samboere som enten har kjøpt eller planlegger å kjøpe eiendom eller andre dyre eiendeler sammen, bør skrive en samboerkontrakt. Man bør også inngå en samboerkontrakt før man tar opp større lån sammen. En samboerkontrakt bør oppdateres hver gang det skjer større endringer i økonomien deres, som for eksempel når dere hver for dere eller sammen kjøper inn dyre eiendeler.
Hva er en ektepakt, og bør vi ha en slik? En ektepakt er en avtale mellom ektefeller som krever ektepakts form. Det gjelder blant annet avtaler om endringer av formuesordningen, og gaver mellom ektefeller. I en ektepakt kan man for eksempel avtale helt eller delvis særeie. Om dere bør inngå en ektepakt vil blant annet være avhengig av hvordan dere ønsker at deres formue skal deles ved en eventuell skilsmisse. Vær oppmerksom på at det er krav til hvordan en ektepakt skal inngås, det kreves blant annet at den signeres med to vitner til stede.
Hva betyr særeie og felleseie? Når man gifter seg er utgangspunktet at ektefellene har felleseie, ettersom dette er ekteskapslovens hovedregel. Felleseie betyr at verdien av eiendeler og gjeld ektefellene har opparbeidet seg under ekteskapet skal deles likt ved et brudd (såkalt likedeling), med unntak for skjevdelingsmidler. I praksis vil det å ha felleseie i stor grad innebære at det har mindre praktisk betydning hvem av ektefellene som kjøper inn eiendeler mens ekteskapet består. Særeie innebærer at en ektefelle eier noe alene, som skal holdes utenfor delingen ved en skilsmisse. En av ektefellene kan for eksempel ha arvet en hytte som eies i særeie, og verdien av hytta skal da ikke deles med den andre ektefellen ved et brudd.
Hva er skjevdeling? Skjevdeling er et unntak fra regelen om likedeling av felleseie. Skjevdeling innebærer at en ektefelle gis rett til å holde verdier han eller hun hadde fra før ekteskapet ble inngått, eller senere har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen, og som fortsatt er i behold, utenfor delingen med ektefellen etter et brudd.
Kan man skjevdele næringsvirksomhet? En ektefelles næringsvirksomhet reguleres av de samme delingsregler i ekteskapsloven som de andre verdiene ektefellene eier. Dette betyr at verdier som den ene ektefellen har skapt i sin næringsvirksomhet under ekteskapet som hovedregel skal deles ved skilsmisse. Dersom verdiene klart kan tilbakeføres til verdier som ektefellen hadde ved ekteskapets inngåelse eller senere har mottatt i arv eller gave, kan den verdi som fortsatt er i behold kreves skjevdelt. Krav om skjevdeling av næringsvirksomhet vil ofte innebære krevende bevismessige og skjønnsmessige spørsmål, som skaper usikkerhet og høy prosessrisiko. Dette gjelder blant annet verdsettelsen av næringsvirksomheten og avgrensning mot verdiøkning knyttet til ektefellens aktive innsats i virksomheten. Den sikreste løsning dersom man ønsker å holde næringsvirksomhet utenfor deling ved eventuelt samlivsbrudd, er å inngå avtale om særeie for virksomheten ved ektepakt.
Hva er et skifte? Skifte betyr deling og brukes for å beskrive delingen som skjer når ekteskap/partnerskap oppløses ved skilsmisse og ved fordeling av arv i forbindelse med dødsfall. Hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse må felleseiet skiftes.
Hvordan deler man økonomi ved skilsmisse? Kort fortalt så skjer delingen av felleseiet ved at man legger sammen verdien av felleseiemidler, og deretter trekkes gjelden fra. Det beløpet man kommer frem til da skal så deles likt mellom ektefellene. Skjevdelingsmidler, som er beskrevet ovenfor, skal ikke deles likt. Det er verdier og gjeld som ektefellene hadde på skjæringstidspunktet som skal deles, det vil si at delingen av verdier og gjeld slutter ved skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet er det tidspunktet den ene ektefellen søker om separasjon, og den mottas av statsforvalteren, eller når samlivet faktisk ble brutt dersom dette skjer før separasjonssøknaden blir sendt inn.
Hva skjer hvis vi flytter sammen igjen etter separasjon? Før en skilsmisse kan gjennomføres, må dere enten ha vært separert i 1 år eller ha brutt samlivet i minst 2 år. Den vanligste metoden er å søke Statsforvalteren om separasjon. Dere kan som hovedregel ikke bo i samme hus under separasjonstiden, det må i så fall være to helt atskilte boenheter i huset. Hvis dere flytter sammen igjen etter å ha fått innvilget separasjon, vil separasjonen falle bort.
Hvem skal betale boligutgiftene når den ene har flyttet ut? Ektefellers økonomiske fellesskap opphører først når det økonomiske oppgjøret (skiftet) mellom dem er gjennomført. Det betyr at begge parter fortsatt står ansvarlig for å betale lån på felles bolig, strøm, telefon og kommunale avgifter, selv om den ene av ektefellene har flyttet ut. For samboere som eier bolig sammen vil begge som utgangspunkt være ansvarlig for utgiftene ved boligene inntil denne er solgt eller overtatt fullt og helt av den ene samboeren. Vår anbefaling til både ektefeller og samboere etter et brudd er at dere lager en midlertidig avtale om fordeling av utgifter for perioden fra den ene parten flytter ut og frem til det økonomiske oppgjøret er gjennomført. En ryddig avtale kan bidra til å dempe konflikter. Avtalen bør inneholde fordeling av utgifter til nedbetaling av felles lån, renter, husleie eller fellesutgifter, kommunale avgifter, forsikring, strøm, telefon og andre løpende utgifter i tilknytning til det dere eier sammen.
Hvem har rett til å overta huset etter skilsmisse? I et skilsmisseoppgjør vil det kunne oppstå uenighet om hvem av ektefellene som skal overta boligen. Noen ganger ønsker begge å overta boligen. I andre tilfeller ønsker den ene å overta boligen, mens den andre ønsker at boligen skal legges ut for salg på det åpne markedet slik at høyest mulig salgssum kan oppnås. Utgangspunktet er at begge parter kan kreve at boligen legges ut for salg. På nærmere bestemte vilkår kan likevel den ene av ektefellene kreve å overta tidligere felles bolig etter skilsmisse, mot å kjøpe ut den andre ektefellen. Det må vurderes konkret om den ene ektefellen kan kreve å få beholde tidligere felles bolig, mot å kjøpe ut den andre til markedspris. Det er verdt å merke seg at det her gjelder ulike regler for ektefeller og samboere.

TA KONTAKT MED

Lise Ilstad

Partner
Telefon
414 59 134

Alf Tore Nilsen

Partner
Telefon
957 23 200

Erik Børresen

Partner
Telefon
922 69 324

Helle Cecilie Lineikro

Senioradvokat
Telefon
930 60 923

Line Heimdal Oaland

Senioradvokat
Telefon
988 40 378

Marit Fiane Grødum

Advokatfullmektig
Telefon
990 24 902

Roald Solberg-Jacobsen

Partner
Telefon
975 04 285

Svein A. Hagen

Partner
Advokat (H)
Telefon
930 39 599

Svein Kr. Haanes

Senioradvokat
Telefon
930 39 290